Relasjonell Kapasitet

Mange erfarer at manglende samarbeid og koordinering gjør at tjenester og leveranser blir vesentlig dårligere og dyrere enn hva de burde vært, og skaper store frustrasjoner internt i organisasjoner. Et eksempel kan være kommunale tjenester som ikke klarer å gi tjenester av god nok kvalitet på grunn av manglende samhandling. Det er skjebnesvangert for borgerne det gjelder, svært frustrerende for de som ønsker å gjøre en god jobb, og kostnadsdrivende for kommunen.

Utfordringene vi ser er at kompleksiteten i og mellom organisasjoner er blitt så stor at det er vanskelig å koordinere og utnytte ressursene godt. Det kan være krevende å ha tilstrekkelig oversikt over alle ulike aktørene og deres nødvendige bidrag til arbeidet som skal gjøres.

ØKT KAPASITET GJENNOM GOD SAMHANDLING

Kostnadseffektive leveranser og tjenester, preget av god kvalitet, fordrer god samhandling mellom de involverte. Det høres selvsagt ut, men altfor ofte er det slik at en aktørs bidrag reduserer effekten av en annens fordi man ikke er koordinert om å løse oppgaven.

Når kompleksiteten rundt oppgaver øker eller også gir nye utfordringer, setter dette nye krav til de involverte. De må evne å håndtere høy grad av usikkerhet og starte arbeidet med å opparbeide seg forståelse for kompleksiteten rundt oppgaven. Deretter handler det om å definere de relevante aktørene slik at relasjoner kan etableres. Relasjoner som raskt og gjensidig utvikler seg til å bli produktive. De må utvikle sin relasjonelle kapasitet.

RELASJONELL KAPASITET

  • Evnen til å etablere samhandling om komplekse problemstillinger når det oppstår behov

  • En kvalitet ved samhandlingen mellom de som er involvert til å løse den komplekse oppgaven eller utfordringen.

Forskning på relasjonell kapasitet har funnet at disse områdene er avgjørende for å få til god samhandling:

  1. Kjennskap - god kjennskap til arbeidet kollegaer gjør

  2. Informasjon - sikre høyt gjensidig informasjonsnivå

  3. Samarbeid - bidra til å sikre et godt samarbeid

  4. Problemløsning - sammen finne løsninger når problemer oppstår

  5. Respekt - respekt for ulike perspektiver og bidrag

  6. Innovasjon - finne nye løsninger, nye arbeidsmetoder

BEDRE SAMHANDLING GJENNOM FOKUSERT UTVIKLINGSARBEID

På bakgrunn av forskningen som er gjort på fagfeltet er det utviklet et verktøy som kartlegger grad av relasjonell kapasitet. Målsetningen med verktøyet er å gjøre teori praktisk anvendbart. Gjennom en målrettet, systematisk prosess settes organisasjonen i stand til å gjennomføre konkrete tiltak som bygger opp under god samhandling.

Prosessen starter med å avklare forståelse av behovet for samhandling og definere en felles målsetning. Deretter defineres samarbeidsnettverket gjennom å identifisere involverte aktører. Selve kartleggingen har fokus på hvilke områder innenfor samarbeidet som fungerer godt, tilfredsstillende eller har stort forbedringspotensiale. På bakgrunn av resultatene av kartleggingen velges intervensjoner som styrker resultatorientert samhandling.

Kartleggingen kan gjøres som en interessentanalyse i en mindre gruppe, f.eks. en prosjektgruppe eller en ledergruppe, eller i store og komplekse systemer.

Relasjonell kapasitet som metodikk kommer fra forskning og praksis gjort av Carsten Hornstrup og Jacob Storch, Joint Action Analytics, i Danmark. IML – Institutt for medskapende ledelse AS er hovedsamarbeidspartner med Joint Action Analytics i Norge.

Camilla Trud Nereid, Kommunaldirektør utdanning og oppvekst, Trondheim Kommune